PRODUSERT AV NATIVE MEDIA

ANNONSØRINNHOLD FRA FOLLO REN

Målinger viser at kun femti prosent av matavfallet vårt havner i den grønne posen. Det kom svært overraskende på familien Høivik Drage på Sofiemyr.


– Hæ? Kastes ikke mer enn halvparten?

Ole Høivik

Det gir en god følelse at vi, som en vanlig husholdning, kan bidra til et bedre miljø på en enkel måte.

GRØNN POSE: Du kaster ikke bort energien på å sortere matavfallet. Det sorteres ut på ettersorteringsanlegget, og er med på å produsere både biogass- og biogjødsel. Det gir en klimagevinst.

_MG_5804.jpg

Familien står på farten til å flytte inn i et hundre år gammelt hus, men er på mange måter en moderne familie. Egen binge for kompost, og engasjement i Fremtiden i vårehender forteller en historie om at dette er mennesker som er opptatt av å bidra der de kan.

– Vi hadde plastsortering en stund, men det ble plutselig borte. Det var litt mye arbeid med det. Jentene er kjempeflinke og skyller fortsatt yoghurtbegrene, selv om det skal i restavfallet, sier Janne.

– Jeg synes jo selv vi er flinke til å sortere matavfallet. Det har blitt en vane, fortsetter hun.

– Men vi er vel ikke verdens beste, modererer datter Rita (11) raskt.

– Jeg kan nok være litt slepphendt til tider, når ingen ser.Det er litt enklere å bare… , forteller Ole, men stopper opp når han innser at han kanskje har sagt mer enn han trenger.

Moderne familie

– Jeg trodde det skulle være mer. Jeg hadde forstått det om det handlet om plastavfall som må vaskes, skylles og ristes, men matavfall er jo veldig enkelt. Det er vel bare å kaste det i dunken ved siden av søpla, spør Ole Høivik.

Det tar kun syv sekunder å sortere, likevel går det altså fortsatt store mengder mat rett i restavfallet. Det er en verdifull ressurs som bokstavelig talt kastes bort. Dine bananskall, skrotter og skrell blir nemlig utnyttet til biogass og gjødsel til ny matproduksjon.

Du kaster altså ikke bort energien på å sortere. Du er med på å skape energi.

Sofiemyr-familien mener selv at de sorterer langt mer enn snittet.

– Det er nok ikke hundre prosent, men vi er på nitti-tallet, anslår Janne Drage.






Jens Peter Elton Gransæther

Jeg er nok ikke alltid like flink.

90%: Familien Elton Gransæther på Greverud anslår at 90% av matavfallet går i den grønne posen hjemme hos dem på Greverud. Det er i så tilfelle langt over gjennomsnittet. Fra venstre Jens Peter, Silje og Janecke.

_MG_6384-2.jpg

På Greverud besøker vi familien Elton Gransæther. De mener sortering av matavfall har vært en grei rutine å komme inn i.

– Det er ingen ekstra jobb, det går like fort som å kaste på vanlig måte, sier Jens Peter Elton Gransæther.

– Men det krever at du har plass til egen bøtte i skapet, på vårt gamle kjøkken hadde det nok blitt litt mer klønete, tror Janecke Elton Gransæther.

Det er allikevel tydelig at det er en av de fire i familien som passer på litt mer enn de andre.

– Det hender at jeg «ettersorterer». Når det som ligger øverst i restavfallet er et bananskall, så flytter jeg det, sier Janecke.

En av synderne tilstår umiddelbart.

– Jeg er nok ikke alltid like flink, og får noen ganger litt kjeft, innrømmer Jens Peter.

–Hvor mange prosent av matavfallet går i den grønne posen her hos dere?

– Om vi har kuttet masse ting, og det blir skikkelig grisete å sortere i etterkant, hender det nok at vi ikke gidder, men det er ikke veldig ofte. Jeg sier 90%, men da legger jeg inn et lite slingringsmonn om at alle her ikke er like flinke, sier Janecke.

Gode rutiner

Janecke Elton Gransæther

Jeg tror ikke folk er så flinke at 70 prosent går i matavfallet.Vi svarer at det er fleip.

EKSPERT: Silje Elton Gransæther (8) visste godt hva biogass var, for det hadde hun hatt i naturfag. Hun tippet også eksakt hvor mye matavfall som ble kastet i den vanlige søppelkassa.

_MG_6343-2.jpg

Andre spørsmål som skapte hodebry og diskusjon var hvor snus, urtepotter, teposer og eggeskall skal kastes.

– Jeg har kastet snus begge steder, for jeg har vært litt i tvil, forteller Ole.

– Teposer har jeg vært veldig usikker på, sier Janecke.

– Vi tar vel av potta på krydderurten, for den er av plast, men resten går vel i matavfall, spør Jens Peter.

– Eggeskall går i den grønne posen, men ikke i komposten,tror Janne.

Ta quizen selv, og se hvor mange du klarer:

Hodebry

Selv med et par innrømmelser. Dette er to familier med et bevisst og samvittighetsfullt forhold til sortering av matavfall, som er ganske trygge på at de sorterer bedre enn det gjennomsnittet gjør.

Vi bestemte oss for å teste kunnskapene med en liten quiz. Hva er matavfall, hva skal hvor, hva skjer med det, og hvordan får man nye poser?

Vi ga dem ti påstander,og de skulle på syv sekunder bestemme om de var fleip eller fakta.

Den aller første omhandlet nettopp hvor mye av matavfallet som faktisk går i den grønne posen. Familien Høivik Drage svarte at det stemte med 70 prosent. Her var Greverud-gjengen mer mistenksomme.

– Jeg tror ikke folk er så flinke at 70 prosent går i matavfallet.Vi svarer at det er fleip, sier Janecke.

Som den observante leser du er, vet du nå at svaret er 50 prosent.


Fleip eller fakta

Form goes here

– Plastsortering var pyton, men nå er det enkelt. Det er ikke noe ork, så gir det ikke minst en god følelse at vi som en vanlig husholdning kan bidra for miljøet på en enkel måte, sier han.

Han får støtte noen kilometer lenger sør i kommunen.

– Jeg synes det er for dårlig at halvparten går i feil bøtte, det er vel latskap, for det er ikke så forferdelig vanskelig. Det er så enkelt at det egentlig bare er tull at man ikke sorterer matavfallet, sier Janecke Elton Gransæther.

– Latskap

Diskusjoner, og kanskje noen råsjanser til tross. Om de ikke er verdens beste, scorer begge familier skyhøyt på quizen.

Greverud-familien regnet med to-tre feil, men klinket til med ni av ti korrekte svar. Sofiemyr-gjengen var ikke mye dårligere, og endte på åtte fulltreffere.

Selv om Ole Høivik har innrømmet at slurv inntreffer, tar han et godt grep i egen nakke, og mener det egentlig ikke finnes unnskyldninger.



Høy score

Pia Løseth

Særlig er mytene om at det tar så lang tid, og at det ikke blir brukt til noe uansett, noe vi hører en del.

SJU SEKUNDER: Flere avfallsselskaper har målt tiden det tar å sortere matavfallet korrekt. Sju sekunder er tiden, og det kan du ta deg tid til.

matavfall.png

Hun tror at vaner og seiglivede myter er hovedgrunnen til at mange ikke kildesorterer matavfallet.

– Særlig er mytene om at det tar så lang tid, og at det ikke blir brukt til noe uansett, noe vi hører en del, sier kommunikasjonssjefen.

Tid bør ikke være noen unnskyldning. Flere avfallsselskaper har forsøkt å måle tiden vi bruker ekstra på å legge matavfall i den grønne posen istedenfor restavfallet.

– De har kommet frem til at vi bruker ca. sju sekunder ekstra per dag, og sju sekunder kan de fleste bruke på en så viktig miljøinnsats, er oppfordringen fra Løseth.

Seiglivede myter

– Dette var veldig gøy! Hvis alle er like flinke som disse familiene tror jeg vi blir best i landet på kildesortering av matavfall, sier kommunikasjonssjef i Follo Ren, Pia Løseth, etter å ha lest quiz-resultatene.

Dessverre er det nok slik at ikke alle er like flinke, men Follo Ren jobber ufortrødent videre for at folk skal benytte seg av den grønne posen.

– Jeg synes det er trist at så mye som femti prosent av matavfallet ligger igjen i restavfallet, når vi vet hvor mye nytte vi klarer å få ut av det, sier Løseth.

– Veldig gøy

FAKTABOKS

Tips nummer 3

Er du i ferd med å gå tom for ruller? Knyt en tom grønn pose på søppeldunken, så tar renovatøren med en ny rull til neste tømmedag.

Tips nummer 2

Boksen er enkel å flytte. Ta den med til avfallet, fremfor å sjonglere avfallet frem til boksen.

Tips nummer 1

Forsøk med åpent lokk på matavfallsbeholderen. Det gjør det enklere for deg å kaste rett sted, selv med hendene fulle av tallerkner.

Når det kommer til myten om at matavfallet ikke blir brukt til noe uansett, står kommunikasjonssjefen parat med en rekke argumenter. Det blir utnyttet på best mulig måte, til det beste for miljøet.

– Matavfallet vårt blir til drivstoff til renovasjonsbilene og biogjødsel til landbruket. En renovasjonsbil kan gå 250 meter på innholdet i en grønn pose – så vi kan si at bilene våre går på ditt bananskall og din kaffegrut. Dette er viktige ressurser for oss, understreker hun.

Pia Løseth kommer med en siste oppfordring:

– Gi det tre uker. Da tror jeg de fleste vil finne ut at de har mer matavfall enn de tror, og at det ikke er så vanskelig å sortere i den grønne posen, sier hun.

– Matavfallet vårt blir til drivstoff til renovasjons-bilene og biogjødsel til landbruket.


En viktig ressurs

Pia Løseth

Besøksadresse:
Sofiemyrveien 6D
1412 Sofiemyr

Postadresse:
Postboks 11
1411 Kolbotn

Redaksjon:
tips@oavis.no
(+47) 66 82 21 32

Salg:
bente@oavis.no
(+47) 926 66 401

Redaktør:
Sigbjørn Vedeld

Ansvarlig redaktør:
Thomas N. Witsø-Bjølmer

Salgs- og markedssjef:
Kenneth Johnsen

oavis-logo1.svg

FOR FOLK I OPPEGÅRD, AV FOLK I OPPEGÅRD

PRODUSERT AV NATIVE MEDIA

ANNONSØRINNHOLD FRA FOLLO REN