KILDESORTERING | GJENVINNING | GJENBRUK
Vi som bor i Frogn, Nesodden, Nordre Follo eller Ås er en del av alle menneskene på jorda. Måten vi lever på har påvirkning på klima og miljø i hele verden. Hva vi gjør med avfallet vårt er viktig. En av måtene vi kan ta bedre vare på jordkloden på, er å kaste avfall på riktig måte.
Når vi kaster avfallet på riktig måte, får Follo Ren tatt ut verdiene av avfallet, slik at de kan brukes om igjen.
Dette er bra for miljøet.
Fotavtrykk
Når vi ser på alle ressursene vi bruker, kalles dette ofte for fotavtrykket vi lager i verden.
Hvis alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som vi som bor i Norge, så hadde vi trengt 2,7 jordkloder for å få nok ressurser. Dette betyr at vi bruker mer enn det jorda klarer å lage. Dette kan vi ikke fortsette med.
Det viktigste vi kan gjøre er å kjøpe færre nye ting. Det er også viktig at vi sorterer det vi kaster. Mange av ressursene går det an å bruke på nytt. Da unngår vi å bruke ressurser som kommer direkte fra naturen.
Ved å sortere avfallet gjør du det mulig å bruke ressursene på nytt. Slik tar vi vare på jorda.
Vi kaller det å få et mindre fotavtrykk.
Det er det vi trenger.
Men det har vi jo ikke?
Så hva kan vi gjøre?
Follo Ren passer på at avfall dere kaster hjemme, på miljøpunkter, eller på gjenvinningsstasjonen, blir sendt videre for å bli brukt på best mulig måte.
Vi jobber for at mest mulig skal bli til materialer til nye produkter.
Hva gjør Follo Ren?
Vi må reparere og gjenbruke mer, og vi må kjøpe mindre. Her må vi ta et felles ansvar alle sammen, for å bruke mindre ressurser og ta bedre vare på jorda vår.
Hva kan du gjøre?
Oppskriften vi skal følge er:
For å vite hvordan vi kan kaste avfall på best mulig måte, kan vi se på avfallspyramiden. Avfallspyramiden er en pyramide satt på hodet.
Dette er fordi vi ønsker at minst mulig avfall skal ende rett ut i naturen
Avfallspyramiden
1
Vi skal kaste færre ting. Dette kan vi gjøre ved å tenke oss om før vi kjøper noe nytt.
Vi kan spørre oss om vi virkelig trenger den tingen før vi kjøper den. Kan vi kanskje kjøpe noe brukt istedenfor?
Dersom vi blir lei av noe, kan vi også velge å gi det bort eller selge det, istedenfor å kaste det.
Lage mindre avfall og bruke ting om igjen
Avfallsreduksjon
2
Vi reparerer noe som er ødelagt eller bruker deler av det på nytt, istedenfor å kaste det. På den måten kan gjenstanden brukes videre.
Reparasjon av produkter
Tilrettelegging for gjenbruk
3
Ulike typer avfall kan brukes til å lage nye produkter. På den måten blir materialene brukt igjen, slik at vi ikke trenger å hente ut nye stoffer fra naturen.
Plast kan bli til nye plastposer eller andre ting laget av plast. Glass kan smeltes om og brukes på nytt. Andre materialer det er enkelt å bruke igjen er papp, papir og metall.
Lage nytt av brukt
Materialgjenvinning
4
Når vi brenner avfall kan vi bruke varmen som oppstår til å varme opp hus. Varmen blir fraktet i lange rør til varmeovner i husene.
Vi brenner avfall som ikke kan brukes på nytt, eller som ikke kan lages om til nye ting.
Forbrenne
Energiutnyttelse
4
Noe avfall er laget av materialer som ikke kan brennes, og som heller ikke kan brukes på nytt. Dette avfallet legger vi i store hauger som kalles deponier. Steiner, sand og jord er eksempler på ting som legges på deponi.
Målet med avfallspyramiden er at så lite som mulig blir kastet på deponi.
Aller helst vil vi bruke alt vi har flere ganger.
Legge på fylling
Deponi
1
Når vi kaster avfall ønsker vi å tenke på hvor høyt opp i avfallspyramiden det kan brukes.
Kan det brukes om igjen?
Kan det repareres?
Kan det lages nye ting av?
Kan det brennes og dermed lagre varme?
Eller må det legges på deponi?
Stein
Punktert sykkel
Brukt plaster
Knust flaske
Utslitt bukse
Tomt batteri
Diskuter hvor i avfallspyramiden tingene under hører hjemme. Klikk på dem for å få svaret, men ikke klikk før du har tenkt nøye på det!
Diskusjonsoppgave
Vet du hva et kretsløp er? Et kretsløp er at noe går i ring, og kan gjøres om igjen og om igjen. Når vi snakker om at ressursene må gå i kretsløp, så betyr det at vi bruker materialene i det vi kaster til å lage nye produkter.
La oss vise det med et eksempel: I alle mobiltelefoner finnes det en veldig liten mengde gull. Ved å levere inn gamle og ødelagte mobiltelefoner riktig sted kan man ta ut det lille gullet fra hver telefon og bruke det i nye telefoner. På denne måten mister man ikke gullet, men det går inn i nye produkter, altså det blir i kretsløpet. Dette kan gjøres med mange typer ressurser, så det er derfor viktig at vi sorterer riktig.
Kretsløp
Uansett om vi blir flinkere til å spise opp maten vi kjøper, så vil det alltid være noen som må kastes. Man vil for eksempel ikke spise beinet på koteletten eller skallet på bananen.
Matavfallet vi produserer skal kastes i egne grønne matavfallsposer. Oppi disse kan man kaste matrester, skall, skrell, skrotter, bein, kaffegrut og teposer.
Hva er matavfall?
Avfallet blir sendt til et anlegg hvor maskiner sorterer ut de grønne posene med matavfall. Matavfallsposene blir sendt videre til et biogassanlegg hvor posene åpnes, og matavfallet blir gjort om til biogass og biogjødsel.
Biogassen er miljøvennlig og vi kan bruke det i stedet for bensin og diesel på busser og søppelbiler. Gjødslet blir brukt for å lage ny mat.
Hva skjer med matavfallet?
Hvert år kaster vi over 40 kg med mat. Det er det samme som at vi kaster hver 8. handlepose vi kjøper med mat!
Mye av maten som blir kastet er mat som kunne vært spist. Hvis vi bare kjøper maten vi trenger, blir det mer mat til flere, og vi sparer naturressurser og miljøet.
Matsvinn
2
Kan du finne ut av som skal i den grønne posen for matavfall?
FISKEBEIN
BLOMSTER
YOGHURTBEGER
JORD
TANNKREM
EGGESKALL
EPLESKROTT
BRUKT TEPOSE
GULROT
TUNFISKBOKS
Plast
I vårt område kaster vi plastemballasjen i restavfallsposen hjemme. Denne posen blir sendt til et stort sorteringsanlegg. Der er det maskiner som åpner restavfallsposene og sorterer ut all plasten slik at den kan gå til materialgjenvinning og brukes om igjen.
Sorteringsanlegg
Siden det er mer miljøvennlig å lage nye plastprodukter av resirkulert plast er det viktig at vi sorterer ut plastemballasje slik at det kan materialgjenvinnes.
Resirkulering og materialgjenvinning
I steden for å lage plast av olje og gass, kan vi smelte om brukt plast til nye ting. Bruker vi plasten om igjen sparer vi to kg olje og gass pr kilo plast.
Olje – hva sparer vi?
Plast begynte vi å bruke mye av på 1960-tallet. For å lage plast trenger vi olje og gass som pumpes opp av jorda. Olje og gass tar millioner av år å danne, og dersom vi fortsetter å bruke like mye som vi gjør nå, vil vi snart ha brukt opp all slik olje og gass som finnes.
Hvordan lages plast?
Hjemme har alle en egen beholder for papp, papir og drikkekartong.
Hvert år kaster hver og en av oss rundt 40 kg i denne beholderen.
Oppi beholderen skal man kaste blant annet vanlig papir, aviser, magasiner, melkekartonger og små pappesker.
Papp, papir og drikkekartong
All papp, papir og drikkekartonger som blir samlet inn blir sendt til papir- og bølgepappfabrikker. Noe av det som blir samlet inn sendes til Skogn der de lager avispapir, noe til Trondheim der de lager bølgepapp, og noe til fabrikker i utlandet.
På papirfabrikken blir papiret og pappen revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse.
Materialgjenvinning
Deretter blir all trykksverten fjernet. Den massen som blir igjen, tørkes, presses og rulles opp på store ruller.
Disse rullene kan brukes til å lage nye aviser og magasiner.
På bølgepappfabrikkene brukes innsamlet papp og kartong til å produsere ny bølgepapp. Prosessen er lik som på papirfabrikken.
Papir kan brukes om igjen 6–8 ganger før det blir utslitt og kartong 5–6 ganger.
Står du fast? Klikk her for noen bildehint.
Dette er kanskje litt rart, men en av tingene vi bruker mindre og mindre av er papir. Samtidig er papp noe vi får stadig større mengder av hjemme.
Hvorfor tror du det er slik?
Diskusjonsoppgave
3
Hva er restavfall
Restavfall er det som blir igjen når vi har sortert ut det som skal kildesorteres hjemme og maskinene i sorteringsanlegget har sortert ut plasten. Restavfallet skal da bestå av ting som ikke kan gjenbrukes og ikke kan gjenvinnes til nye materialer.
Restavfall
Forbrenning og energiutnyttelse
Restavfallet som blir igjen etter utsortering på sorteringsanlegget blir fraktet til et forbrenningsanlegg. I forbrenningsanlegget føres avfallet inn i en ovn der det blir brent. Når det brennes dannes det varme som brukes til å varme opp hus.
4
Som du har lært til nå er det veldig mye som kan materialgjenvinnes. Men det er noe vi ikke klarer å bruke om igjen. Vi kan gjenvinne det, men bare én gang, for det brennes for å lage energi. Når det er brent, er det jo borte. Det kan være litt vanskelig å vite hva som kan gjenvinnes, og hva som skal i restavfallet. Vil du prøve deg på disse?
Hva er egentlig restavfall?
Klærne og tekstilene som kan brukes på nytt selges i bruktbutikker i Norge og utlandet, eller deles ut til folk som trenger det. Klær og andre varer som er hullete og ødelagte kan brukes til å lage nye ting. Et ødelagt teppe kan bli til en fin veske, en slitt skinnjakke kan bli til et pennal, og duker blir til oppvaskhåndklær. Ødelagte tekstiler blir også brukt som pussefiller som selges til industrien.
Hvor brukes klærne?
Av det vi leverer fra oss blir ca. 80 % gjenbrukt. De klærne og tekstilene som er for utslitte eller ødelagte til å kunne brukes igjen, blir materialgjenvunnet om til nye ting. En liten del blir energigjenvunnet til strøm eller varme.
Materialgjenvinning
Flere steder der du bor kan du levere klær og andre tekstiler til gjenbruk. Dette skal leveres i sammenknytte poser som så puttes i en tekstilcontainer. Så hva kan man legge i tekstilcontaineren? Hit skal klær, tepper, sengesett, gardiner, sko, vesker, belter og alt annet av tekstiler og tilbehør. Pass på at alt er rent og tørt før det blir levert.
Klær, andre tekstiler
Tekstiler
Bukse
0
0
Det riktige svaret er:
Det riktige svaret er:
T-skjorte
Det å lage klær krever mye ressurser. Hvor mange liter vann tror du må til for å lage følgende:
Kan du gjette hvor mye vann?
5
Alt av glass- og metallemballasje skal sorteres for seg, og leveres på miljøpunkter. Emballasje er det som blir brukt til å pakke inn noe, som syltetøyglass, flasker og leverposteibokser.
Grunnen til at det er viktig å kaste glass- og metallemballasje riktig sted, er at begge deler kan gjenvinnes veldig mange ganger. Resirkulert glassemballasje kan brukes til å lage nye glassprodukter, det kan brukes i isolasjon som vi har i veggene for å holde på varmen i husene våre, og det kan brukes som refleks i trafikkskilt.
Metall er blant de materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av metallet som du kjøper i butpikken har vært andre ting før. Når vi leverer metallemballasje på miljøpunktene blir det sendt videre til smelteverk som lager nye ting av det vi har kastet.
Tenk at leverposteiboksen og aluminiumsfolien du har kastet på miljøpunktet kan bli til spiker, sykkeldeler eller nye leverposteibokser!
Blir til nye produkter
Glass- og metallemballasje
I kommunene Nesodden, Frogn, Nordre Follo og Ås har Follo Ren til sammen over 100 miljøpunkter hvor man kan levere glass og metallemballasje. Vi jobber stadig med å få flere miljøpunkter, slik at det skal bli lettere for deg å levere glass- og metallemballasjen du har sortert ut.
Miljøpunkter
I Norge brukes det ca. 20 000 tonn metallemballasje i året. Av dette blir rundt 14 700 tonn samlet inn igjen for gjenvinning. 91% av innsamlet metallemballasje blir materialgjenvunnet til nye ting.
Rundt 100 000 tonn glassemballasje blir samlet inn i Norge hvert år. Over 95% av dette blir materialgjenvunnet til nye ting. Når du kjøper en glassflaske på butikken, er den laget av ca. 80% gjenvunnet glass.
Avfallsmengder
Mamma og pappa rydder i bod og garasje for å kaste ting på miljøstasjonen. Kan du hjelpe dem med å plukke ut det som skal i beholderen for glass- og metall?
Hva skal i glass- og metall?
6
Mange av de produktene vi bruker og omgir oss med til daglig inneholder kjemiske stoffer som kan være skadelige for enten miljøet eller for helsen vår om det ikke blir behandlet riktig under og etter bruk.
For enkelte små dyr eller små organismer kan selv små mengder med de kjemiske stoffene være svært farlig. Disse stoffene kan også hope seg opp i naturen dersom produktene ikke blir levert riktig og blir behandlet på en ordentlig måte etter bruk – altså blir levert som farlig avfall. Stoffene vil da kunne ende opp i planter og dyr og kan til slutt ende opp på matfatet vårt. Dette ønsker vi å unngå.
Det er derfor viktig at alle produkter som inneholder slike stoffer blir levert riktig!
Hvorfor farlig?
Mange av produktene som klassifiseres som farlig avfall er merket med faresymboler. Samtidig finnes det også mange produkter man har hjemme, som ikke er farlige for mennesker og omgås og brukes, men som skal leveres som farlig avfall. Dette fordi de inneholder stoffer man skal være forsiktig med og som ikke må komme ut i naturen når produktet kastes. Disse er ikke alltid merket med faresymboler. Eksempler på produkter man skal levere som farlig avfall, og som mange har hjemme er:
Neglelakk og neglelakkfjerner
Hårfarge
Vaskemidler som inneholder kjemikalier
Myggmiddel
Alt på sprayflasker som hårspray, deodorant, snøspray og glitterspray
Farlig avfall
Miljøfare
Akutt giftig
Eksplosjonsfare
Etsende
Oksiderende
Brannfarlig
Kronisk helsefare
Gass under trykk
Helsefare
Farlig avfall er som regel markert med et faresymbol. Disse kan lett kjennes igjen ved at de alle har en rød varselfirkant rundt seg. Klarer du å koble sammen riktig faresymbol, med riktig tekst? Fasiten får du når du scroller deg videre!
Diskusjonsoppgave
7
Kronisk helsefarlig
Kjemikalier som gir kroniske helseskader som for eksempel kreft, skader på arvestoffet og kan gjøre at man ikke får barn.
Omfatter også kjemikalier som gir allergi hvis man puster det inn, kjemisk lungebetennelse eller andre alvorlige skader.
Etsende
Kjemikalier som er akutt giftige og kan gi livstruende skader ved svelging, hudkontakt og/eller å puste inn.
Akutt giftig
Kjemikalier som er farlige å puste inn, få på huden eller å svelge. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Eksplosjonsfarlig
Kjemikalier og gjenstander som kan eksplodere dersom de utsettes for slag, gnister eller varme.
Miljøfare
Kjemikalier som er giftige for vannmiljøet på kort eller lang sikt. Skal oppbevares og håndteres slik at kjemikaliet, ved bruk eller som avfall, ikke skader miljøet.
Helsefare
Kjemikalier som er farlige å puste inn, hudkontakt eller svelging. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Gass under trykk
Gass eller andre kjemikalier som er trykksatt, eller gass som er flytende ved svært lav temperatur. Beholderen kan eksplodere ved ytre brann.
Oksiderende
Kjemikalier som kan forårsake brann i eller bidra til forbrenning av andre materialer.
Brannfarlig
Kjemikalier som er farlige å puste inn, få på huden eller å svelge. Brukes også for kjemikalier som virker irriterende på hud, øyne og luftveier, gir allergiske hudreaksjoner, døsighet og svimmelhet.
Det finnes mange ulike typer batterier. Noe batterier er veldig små, som de vi bruker i klokkene våre. Andre batterier har mer normal størrelse, som de vi bruker i lommelykter eller fjernkontroller. Bilbatterier er på en annen side veldig store. Det som er felles for batteriene er at de inneholder stoffer som det er viktig at vi bruker om igjen, fordi det ikke er uendelig mye av disse naturressursene i verden.
For å kunne bruke disse stoffene om igjen må du levere batteriene riktig sted slik at batteriene kan bli gjenvunnet. Steder som tar imot batterier er gjenvinningsstasjoner, matbutikker og butikker som selger batterier. Ingen batterier skal kastes i restavfallet.
Når batteriene gjenvinnes, kan materialene brukes på nytt. Vanlige husholdningsbatterier inneholder sink. Forskere regner med at verden går tom for sink om ti år, hvis vi fortsetter å utvinne like mye som vi gjør i dag. Derfor er det viktig å bruke naturressursene flere ganger fremfor å utvinne nye. Når du leverer inn batteriene til gjenvinning, bidrar du til å bruke naturressursene flere ganger.
Knappe ressurser
Hva inneholder batterier?
Batterier
Når man samler sammen brukte batterier hjemme før man leverer de fra seg på riktig sted så må man teipe polene. Grunnen til dette er at det kan være litt energi igjen i batteriene, og dersom polene fra de ulike batteriene kommer i kontakt med hverandre så kan det bli veldig varmt –og i verste fall kan det begynne å brenne. Dette unngår man om man teiper over polene på batteriene.
Lagring av brukte batterier
Noen batterier er miljøskadelige og kan inneholde stoffer som kan gi stor skade på miljø, dyr og mennesker. Det er ekstra viktig at disse blir behandlet riktig når de er brukt opp. Batterier skal derfor leveres som farlig avfall på gjenvinningsstasjonen, eller til andre innsamlingssteder for batterier. Heldigvis er ikke alle batterier miljøskadelige, men det kan være vanskelig for oss å se forskjell. Det er derfor viktig at alle batterier blir levert riktig sted.
Sortere som farlig avfall
Når man leverer fra seg EE-avfall blir det sendt videre til et anlegg som tar gjenstandene fra hverandre. Da kan vi gjenvinne de ulike delene og kvitte oss med miljøgiftene på en forsvarlig måte. Mye EE-avfall inneholder viktige stoffer som vi kan bruke igjen, som plast, metall og glass. Ved å gjenvinne EE-avfall tar vi vare på jordens ressurser i tillegg til at vi sparer CO2-utslipp og energi som vi ville brukt på å hente ut nye naturressurser til produksjon av nye ting.
Bruke om igjen
Det finnes mange miljøgifter i EE-avfall. Når du leverer EE-avfallet ditt til gjenvinning blir dette fjernet og behandlet på en ordentlig måte, slik at vi unngår at miljøgifter slippes ut i naturen.
Inneholder miljøgifter
EE- avfall er en forkortelse på elektrisk- og elektronisk avfall. EE-avfall er alle ting som går på strøm, enten det kommer fra ledning eller batteri. EE-avfall er det viktig at du leverer på gjenvinningsstasjonene, eller hos butikker som selger dem da de inneholder viktige stoffer og miljøgifter.
Hva er EE-avfall?
EE-avfall
Kari bruker jorden i hagen
Hageavfallet er blitt til plantejord
Hageavfallet er ferdig kompostert
Hageavfallet blir kvernet opp i små biter
Kari kjører hageavfallet til gjenvinningsstasjon
Kari rydder bort løv og kvister
Komposteres til jord
Kretsløp
Alle som har hager vet at om du skal holde den i orden så må vi klippe gress, luke og kutte greiner. Det vi ender opp med etter slikt arbeid kalles hageavfall.
Hageavfall er en verdifull ressurs fordi vi gjennom kompostering ender opp med jordprodukter som vi kan bruke i hagen eller i parker. Å kompostere vil si at blader og kvister og annet organisk materiale, som hageavfall, ved hjelp av mikroorganismer som sopp og bakterier blir omdannet til næringsrik jord.
På denne måten gjenvinner vi ressursene fra naturen.
Hageavfall som blir levert på gjenvinningsstasjonen blir del av et kretsløp. Det vil si at det går i sirkel.
Tenk deg at du jobber i hagen sammen med familien, og på slutten av dagen har dere samlet opp masse greiner, gress og planter, altså hageavfall. Dette hageavfallet tar dere med dere til gjenvinningsstasjonen.
Hageavfallet blir kvernet opp til små biter før det blir lagt i hauger og kompostert. Når komposteringsprosessen er ferdig, sitter vi igjen med jordprodukter som kan bli til plantejord. Denne plantejorden kan vi så bruke i hagen igjen.
Sirkelen er sluttet!
Hageavfall
Lær om miljø, klima, kildesortering og gjenvinning med Miljøagentene.
Du finner også mye informasjon om renovasjonsløsningen i vårt område på nettsidene til Follo Ren