Fra tomannsbolig til lettstelt leilighet

Hva er de viktigste grunnene til at du leser Oavis?

Jeg har vært engasjert i ymse deler av lokalmiljøet opp gjennom årene, og selv om jeg bor ute akkurat nå, så er jeg på mange måter fortsatt tilhørende Kolbotn og gamle Oppegård. Det er jo to aviser i regionen som man kan lese, men jeg føler at Oavis er en jeg må ha med meg, for å holde noe kontakt med hjemstedet.

Jeg tror ikke jeg leser Oavis noe mer eller mindre enn tidligere, men den er blitt viktigere for meg. Den blir på mange måter den eneste sikre kilden til hva som skjer, utenom venner jeg selvfølgelig prater med. Jeg klarer heller ikke helt å henge med på alt av saker og hva som skjer i lokalpolitikken. Da får jeg presentert saker i Oavis som jeg ikke har fulgt med på.

Hva er viktig for deg å vite om stedet der du bor?

Smått og stort. Som sagt, jeg har alltid vært interessert i- og engasjert meg i lokalmiljøet, og jeg har jo et hjerte for det fortsatt. Jeg følger med for å vite hva som skjer innenfor politikk, sport, boligutvikling og næringsliv.

Er det noe du vil se mer eller mindre av i avisen?

Det er ikke noe jeg har reflektert mye over, men jeg kunne godt tenke meg litt lengre lesestoff i form av fredags- og helgesaker. Jeg mener ikke nødvendigvis konfliktstoff, men portrettintervjuer eller annet man kan lese og kose seg med gjennom helgen. Jeg synes ikke det er noe som peker seg ut som jeg vil ha mindre av. Etter min mening har Oppegård Avis utviklet seg bra over årene.

Hvilken rolle synes du Oavis spiller i nærmiljøet?

Jeg tror flere enn meg oppfatter Oavis som en viktig kilde til informasjon om viktige saker, men også saker som kan både være hyggelig eller kanskje ikke så positive i et miljø. Jeg ser jo der jeg bor, når det har vært et innbruddsraid i området, får alle beboerne en påminnelse om å passe på å låse dørene, med referanse til Oavis-saken.

Er det noe som føler du at Oavis skiller seg noe fra andre aviser?

Det helt åpenbare er at den er veldig stedsbestemt lokal. At det er en lokalavis. Det er vel det jeg setter virkelig pris på med Oavis også. Den forholder seg ikke til alt annet utenom.

Det høres kanskje litt rart ut, men en viktig oppgave i utenrikstjenesten er å vise til norske verdier. Fremme norske interesser, og gjennom det prøve å påvirke ute. En ting er det nasjonale, men norske verdier handler vel så mye om lokalmiljø. Jeg plukker opp ting, og viser til hvordan noe har blitt håndtert her i samtaler med politikere i Kroatia, Albania eller Kosovo, som vi dekker. Jeg gjør det ikke ofte, men jeg gjør det.

Når er Oavis på sitt beste?

Kanskje helt åpenbart, men når de er aktuelle. Når de klarer å gripe tak i noe som engasjerer, og at de formidler den informasjonen objektivt, og på en god måte.

Det hender vel at jeg har litt følelsen av at den som skriver har en slagside i saksfremstillingen. Det kan godt være utenfor mitt eget ståsted i den samme saken at jeg synes den ene siden får mer oppmerksomhet. Så ser jeg andre ganger at jeg synes det går mot den andre siden, så antageligvis faller det ganske godt ut over tid. Men nei, når de klarer å være tidsaktuelle, og finne de sakene som engasjerer.

Har avisen gitt deg noen aha-opplevelser, og i så fall, hvilke?

Den må jeg tenke litt på. Sånn helt umiddelbart, nei. Ikke noen veldige aha-opplevelser. Det henger kanskje litt sammen med at jeg fortsatt leser sakslister til kommunestyret. Jeg følger ikke tett med, og leser ikke 1200 siders saksdokumentasjon før kommunestyret, men jeg hvilke saker som kommer.

Som henholdsvis frivillig og politiker har du sannsynligvis fått kjenne på lokalavisens varme fra to forskjellige sider. Hvordan opplever du det?

Det er en oppgave avisen har tenker jeg. Frivilligheten i Stopp Støyen og OPAL, eller engasjement i skole og oppvekst før jeg ble engasjert i politikken. Det er helt andre roller enn når du faktisk sitter i en posisjon som kan utøve makt og myndighet. Så det synes jeg er akkurat sånn det bør være.

Kan du prøve å beskrive Oavis med noen få ord?

Nær. I det legger jeg både den lokale nærheten, men også at den går nært på mennesker. Så tør jeg også påstå engasjerende, for jeg ser at saker som blir tatt opp der blir debattert videre.

Har du fått et annerledes forhold til lokalavisen etter så mange år ute?

Uten at jeg har tenkt veldig mye over det, tror jeg at jeg har blitt enda mer bevisst hva mediefrihet betyr, og hvor viktig det er å skjerme den. At aviser tør å skrive uten å bli utsatt for represalier fra myndigheter hvis de skriver mot dem. Det er viktig.

Føler du at du får valuta for pengene som abonnentp?

Ja.

Hva er oppfordringen til dem som ikke abonnerer på Oavis? 

Det var et ledende spørsmål, men det må jo selvfølgelig være å bli abonnent for å holde seg orientert. Det var en ganske kraftig omlegging for noen år tilbake, når den ble ren nettavis. Jeg vet ikke noe om økonomien, og hvordan det går med avisen i seg selv, men et argument for å bli abonnent er også å sikre at vi faktisk har en lokalavis.

Helge Marstrander er kanskje ikke født i Oppegård, men han slo seg ned her for lenge siden. Nå har han flyttet ut igjen. Etter noen år i San Francisco, har han reist videre til Kroatia der han jobber ved den norske ambassaden i Zagreb. Men at han skal tilbake til Kolbotn etter utenrikstjenesten, er det liten tvil om.

Det vil være et velkjent lokalt fjes som etter hvert returnerer. Som engasjert FAU-medlem på Tårnåsen, sterk drivkraft i Stopp Støyen, rollefigur med onde hensikter i en OPAL-oppsetning, eller som lokalpolitiker for Høyre. Han har fått både kjeft og ros for å være delaktig i få på plass fartshumper i Valhallaveien. Som frivillig, og som politiker, har han også fått kjenne varmen, på godt og på vondt fra Oavis. Sånn skal det også være, mener utflytteren.

Helge Marstrander

Utflytteren

Etter 30 år er det en del du vil savne, men alt i alt er det en lettelse.

Lettelse

Nå kan de sitte på terrassen, og med god samvittighet konstatere at snøen legger seg og at gresset gror. Ekteparet er veldig komfortable med valget.

– Etter 30 år er det en del ting du vil savne, men alt i alt er det en lettelse. Solen kommer inn på verandaen vår i to-tre-tiden. Da kan vi kikke utover og kose oss i solskinnet resten av dagen. Det betyr mye for oss, sier Per Erik.

– Hvis jeg ligger våken om natta, så kan jeg tenke litt på huset, men dette gikk mye bedre enn jeg hadde trodd, sier Else.

En ting er kjøp og salg, og alt det innebærer. En annen ting er å nedskalere i størrelse, som veldig mange gjør når de flytter inn i en leilighet. Da først ser du hvor mye du har.

– Vi ventet nok litt for lenge med å flytte, innrømmer Per Erik.

– Når du har passert 80 bør du egentlig bare ta det med ro. Vi hadde samlet så mye på loftet, og hadde så mye som måtte løftes, ryddes og kastes. Jeg slet med mange turer opp på Sofiemyr for å kaste ting, og gikk ned ti kilo i prosessen, sier han.

Da var det godt å kunne kjøpe seg fri fra mer slit. Gjennom gode råd fra Nord Eiendom og deres samarbeidspartnere fikk de hjelp til både utvask og flytteprosess.

Fra stort til smått

For eldre kan det være overveldende med alt som skal skje digitalt. Per Erik og Else er kanskje aller mest fornøyd med hjelpen de fikk gjennom den digitale dokumentjungelen.

– Det var mye mer papirarbeid og mer digitalt enn jeg hadde trodd. Det var litt vel mye, sier Else.

– For oss har Bent vært en redningsmann. Han tok styringen og hjalp oss med mesteparten av papirarbeidet. I dag foregår det meste på PC eller mobil, og der er vi ikke verdensmestere, konstaterer Per Erik.

– Vi er ikke de verste, men vi er heller ikke de beste. Du vet, mobiltelefonen ble jo ikke oppfunnet før jeg var 30, legger han leende til.

Redningsmann

Bent tok styringen, og hjalp oss med det meste av papirarbeidet.

  • Velg en lokal og dyktig megler som kjenner markedet og kjøperne. 
  • Kontakt megler tidlig slik at dere stiller godt forberedt til salgsstart. 
  • Definér behovet for ny bolig. Er det avgjørende med tre soverom eller kan man kombinere kontor/gjesterom. Må dere ha to bad – eller holder det med et bad og et ekstra wc-rom? Hva er viktig for dere? 
  • Hvor vil dere bo i forhold til tilbudene som er viktige for dere. Har sameiet heis, garasje og enkel adkomst? Tenk på fremtidige behov.
  • Gå på visning! Først da blir man kjent med alternativene og man kan også bli bedre kjent med budprosessen og prisene i området. 
  • Flytt før dere blir tvunget til det.

Ekspertenes tips

Da var det også naturlig at han fikk oppdraget med å selge ekteparets tomannsbolig i fjor høst. Etter rydding, styling, vask og fotografering var det klart for visning.

– De var skeptiske og nervøse før vi satte i gang med deres salg, men min påstand er at alle boliger kan gjøres attraktive i markedet. Vi mener det avgjørende er at det er harmoni mellom beliggenhet, kvalitet og prisantydning, sier Norderhaug.

– Vi er svært opptatt av å gjøre boligen attraktiv før salg. I dette tilfellet hadde vi en tomannsbolig som var omtrent slik den var ny tidlig på 80-tallet, sier Bent Norderhaug.

Samarbeidspartner Kristine Norderhaug i Studio Nord jobbet tett sammen med selgerne med salgsklargjøring. Fotografen tok ærlige og realistiske bilder og boligen ble markedsført på beste måte. Per Erik Larsen fikk oppleve nettopp det pda han kom tilbake, etter at visningen egentlig var over.

– Jeg trodde ikke mine egne øyne. Det var fortsatt stappfullt av folk som skulle se på huset vårt, forteller han.

– Det er superviktig for oss at tilstandsrapporten er så god som mulig slik at vi gir en ærlig presentasjon av boligen. Det har ingen hensikt å trekke mange på visning om alle går misfornøyd ut igjen. Kjøpers forventning bør overgås på visningen og da kan man ikke drive med ordsminking eller vise ting bedre enn de er, understreker Norderhaug.

Skepsisen skulle vise seg å være grunnløs, og huset ble solgt for godt over prisantydning.

– Det gikk helt strålende, konstaterer Per Erik.

– Alle boliger kan gjøres attraktive

Det er avgjørende at det er harmoni mellom beliggenhet, kvalitet og prisantydning.

Smiling man in blue shirt and dark jacket.

Det pensjonerte lærerparet er lettet over at flytteprosessen er lagt bak dem. Det er en god del en må tenke på ved flytting til et nytt hjem, og det gamle skal selges. Det kan føles uoversiktlig, for dette er tross alt ikke noe de fleste gjør jevnlig.

– Mange gruer seg til flytteprosessen fordi de er usikre på hva det dreier seg om, bekrefter megler Bent Norderhaug.

Han sørget for at Per Erik og Else ble geleidet gjennom alle stegene i prosessen med kjøp og salg. Det var også Norderhaug som solgte leiligheten de endte opp med å kjøpe.

– Bent kjente henne som eide leiligheten, og han kjente naboene. Det ga oss en trygghet, forteller Else.

– Mange gruer seg

– Han ledet oss fremover i prosessen. Vi er så fornøyde, konstaterer Per Erik Larsen.

Detaljene kommer vi tilbake til. Vi sitter på Kaffebaren, et steinkast fra Per Erik og Elses nye hjem, en leilighet ved Kolbotn Torg.

Det er ikke altfor mange steinkast fra deres tidligere hjem på Vestre Ingieråsen heller, men avstanden er likevel stor. Selv om de kan kjenne på savnet av nabopraten over hekken, er det en god del av det som følger med et hus de ikke ønsker seg tilbake til.

– Det å henge på veggen og skrape, beise og male. Snømåkingen, og den evige gressklippingen med plener på forsiden og baksiden av huset. Hekker som skal klippes. Etter hvert ble det mye. Det var nettopp dette som fikk oss til å flytte, forteller Per Erik.